Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Taushetsplikten vil også innebære at en behandler opplysninger forsvarlig. Taushetsplikt kan følge av lov eller avtale. Hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, vil bero på den nærmere bestemmelse som fastsetter taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m.[1]

Prester, advokater og meklere i ekteskapssaker har taushetsplikt om det som er «betrodd» dem i tjeneste, Taushetsplikten gjelder også disse yrkesutøvernes «hjelpere».[2]

Straffelovens § 211 Brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper

Med bot eller fengsel inntil 1 års straffes prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og deres hjelpere, som uberettiget røper hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

Hvem har taushetsplikt?

Prester og forstandere i registrerte trossamfunn, registrert innenfor rammene av trossamfunnsloven. [3]

Hvem som til en hver tid er prest eller forstander i et registrert trossamfunn, bestemmes av trossamfunnet innenfor rammene av trossamfunnsloven.[4]

Prestens «hjelpere» har taushetsplikt fordi de skal hjelpe presten eller forstanderen med å utføre hans eller hennes oppgaver.[5]

Hvem er hjelpere?

Hvem som er «hjelpere» må vurderes konkret. Det kreves ikke at vedkommende er ansatt; det holder at han hjelper presten eller forstanderen samtidig som det er et vilkår at opplysningene er betrodd for at forstanderen skal få vite om dem.[6]

Hva er underlagt taushetsplikt?

Det som er betrodd presten eller forstanderen i deres stilling.

Avvergeplikten

Plikten til å avverge eller varsle alvorlige straffbare handlinger gjelder enten man har taushetsplikt eller ikke.[7] Hvilke typer straffbare handlinger som utløser avvergingsplikt, er listet opp i straffeloven § 196.[8] Plikt til å avverge eller varsle går foran taushetsplikten.[9]

Kanskje er det mest sannsynlig at en prest eller forstander får vite om forestående eller pågående lovbrudd rettet mot enkeltpersoner.[10]

Plikt til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller dømt

Prester, forstandere og andre sjelesørgere kan oppleve at noen betror seg om at en uskyldig person er tiltalt eller dømt. Det kan være gjerningspersonen selv som betror seg, eller et vitne som ikke har våget eller ønsket å melde fra til politiet. Hvis den straffbare handlingen er av en viss alvorlighetsgrad, vil man da ha plikt til å varsle myndighetene. Denne plikten går foran taushetsplikten.[11]